Hallo fra en strand i Vietnam!
Vi er akkurat ferdig med skole og internship i India, og er på en etterlengtet tre ukers ferie i Vietnam, Kambodsja og Thailand hvor vi bruker opp alle pengene vi sparte på å være et semester i Mumbai.

Tre indøk-studenter og en fra øk.ad reiste ned til Mumbai, India i midten av juli, og det er først nå vi innser hvor syk denne opplevelsen har vært.

Fra juli til september var vi studenter ved Indian Institute of Technology Bombay (IITB), skolen som er ranket høyest i India. Det var et kaos, og alt av struktur vi var vandt med måtte vi bare glemme. Jeg vil si at forelesere og nivået var ca likt som hjemme, men fasilitetene var laaaangt dårligere. Jeg brukte rundt fem timer i jakten på et grupperom, før vi måtte gi opp og sitte i gangen på hostellet. Forutenom dette er alle studentene syyykt snille og smarte, og kunne alt om beyond budgeting (spoiler fra bedøk 2 ❤️) og om den skandinaviske velferdsmodellen (vi bare nikka og jugde, mens vi sa at dette kunne vi selvfølgelig og masse om). Det har vært en opplevelse å oppleve konkurransen innad i klassen. Der er det null skam å fortelle klassekameraten alt han kunne gjort bedre under en framføring – foran hele klassen.

Vi har hatt tre fag (resten av klassen vår hadde syv, så de mener vi har hatt det lett, vi mener vi aldri har jobbet hardere). Fagene vi valgte var communication and interpersonal skills (mye likt som team ledelse), game theory og strategic management of Technology (smot). I SMoT hadde vi prosjekt hvor vi skulle analysere oppdrettsbransjen, og læreren var så imponert at han ville vi skulle presentere funnene våre på en internasjonal konferanse (#selvskryt).

Campuset på skolen er vanvittig fint. Det ligger i en av de fineste bydelene i Mumbai og ligger helt inntil nasjonalparken. Alle bor på campusområdet, inkl lærere, vaskepersonell og deres familier. Det er veldig trygt og står vakter på hvert hjørne (forutenom alle hundene og kyrne som chiller overalt). På campuset bor vi på hosteller, hvor selvfølgelig det er separert mellom jenter og gutter (funfact: kan ikke dele rom selv om de er gift). Hostellene har ganske mye lavere standard enn hjemme, og mygg, maur, møll og mugg har blitt mine beste venner. Dog betaler vi under 1000kr i måneden i leie, så vi klager ikke. Alle måltider er også inkludert, så digg å slippe å lage mat 💃🏼

Jeg jobbet fulltid hos Aker Solutions fra midten av september til slutten av november. Husker ikke hvor mange ansatte vi var, men hadde iallfall syv etasjer i kontorbygningen vår, som kun lå ti minutt unna campus (de andre hadde rundt en time hver vei til jobb). Jeg jobbet i HR-avdelingen med å implementere GDPR, som var veldig spennende og innholdsrikt. Jeg laget også et kulturelt treningsprogram for indiske som skulle utestasjoneres i Norge, og nordmenn som skulle til India.

Kollegaene mine var veldig kjekke og tok meg med på mange eventyr, inkludert teambuilding en helg. Jeg var også en uke i Pune (ca 3 timer unna Mumbai), hvor de designer subseaanlegg til rigger i Norge.

Utenom skole og jobb har vi opplevd masse. Vi har sett Taj Mahal, sett folk smøre seg inn i menneskeaske, og opplevd Diwali, en lysfestival, i Udaipur. Vi har spist masse god mat (ikke blitt syk, fordi immunforsvaret mitt fortjener en OL-medalje), blitt kjent med mennesker fra hele verden og chilla med indere. Været har vært ekstremt med varme og en regnsesong som aldri tok slutt. Jeg har lært om en helt annen kultur og fått oppleve en gjestfrihet uten endestykke.

India er et land med ekstreme kontraster, hvor man har fått sett verdens største slum, men og verdens dyreste leilighet som består av 27 etasjer. De utvikler seg i en enorm fart, men sliter også med litt voksesmerter. Jeg er så vanvittig glad jeg valgte å dra til India, selv om det nok fortsatt ikke helt har gått opp for meg hva jeg har opplevd. Det blir spennende å oppleve hvordan India ser ut i fremtiden og om økonomien blir like stor som Kina (noe alle indere er overbevist om).


Skulle du ha noen spørsmål om India, ikke nøl med å ta kontakt!

Lykke til med eksamener,

Hilsen Heidi